element_mobil__3

1892

Jonas Øglænds eldste sønn Jakob kommer hjem etter et lengre opphold i Tyskland. Med seg har han blant annet et agentur for Hengstenberg sykler. Han etablerer Øglænd Cyklelager, men svært få sykler blir solgt.

1897

Jakob får med seg broren Lars og sammen sikrer de seg skandinavisk agentur for den amerikanske sykkelen «The World» fra Arnold Schwinn & Co. Syklene kommer demontert fra USA, i stort antall. De leier lokaler i Jærveien 21 - 23. Her har de et sykkellager på loftet og monterings- og reparasjonsverksted i stua. Brødrene Øglænd delte ansvaret seg imellom; yngstemann Lars overtok produksjon og Jakob salg.

1898

1898

1899

1900

Rundt århundreskiftet begynner også egenproduksjon av sykler, under navnene «Fram» og «Viking».

1903

Øglænd blir norsk eneforhandler for tyske Fichtel & Sachs nyoppfunnede «Torpedo» frinav. Det er starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom Øglænd og Sach.

1904

Brødrene kjøper sin første motorsykkel, en tysk maskin. Bensin måtte kjøpes i flasker på apotek og de måtte til Victoria Hotel i Stavanger for å lade batteriet.

1906

Fremgangen i sykkelproduksjonen blir mye større enn Jonas Øglænd hadde forutsett. Brødrene og faren inngår fullt kompaniskap og satser på sykkel.

1906

Lars og Jakob kjøper bil på sin Tysklandstur. En «Polymobil» blir innkjøpt, fraktet med båt til Stavanger, og kjøres hjem av Lars. På Hinna må bilen få påfyll av vann. Toppfarten er ca. 20 km/t.

1906

Øglænd kjøper Langgt. 6 og sykkelfabrikken flytter inn i egne lokaler for første gang. Arbeidstokken er på 4-5 ansatte.

1909

Nybygg i 2 ½ etasje blir oppført like bak sykkelfabrikken i Langgt. 6. Her ble det innredet fornikling, slipe- og poleringsverksted. Målet er å bli mest mulig selvhjulpne i produksjonen.

1911

Nytt bygg i 2 ½ etasjer i Erling Skjalgssons gate 10. Bygget blir kalt «Automaten» på grunn av sine store automatdreiebenker.

Sykkelfabrikken kjøper store deler av kvartalet Solaveien, Eidsvollsgata, Erling Skjalgssons gate og Storgata.

1912

Et smiebygg på en etasje blir satt opp på arealet i Solaveien.

1913

Et nytt bygg blir reist i Solaveien; en stor 2 ½ etasjes murbygning med et gulvareal på 1565 kvm. Bygget rommer lakkeringsavdeling, sykkelmontering og lager for rammer og sykler. Det blir kalt for «Rammeverkstedet» på folkemunne.

1914

Sykkelarbeiderne danner sin egen fagforeningsklubb. Ca. 55- 60 av sykkelfabrikkens 95 ansatte organiserer seg. Under tarifforhandlingene blir det brudd og sykkelfabrikkens første streik er et faktum. Etter 3 ukers streik kommer voldgiftsretten til at Øglænds syn blir godtatt og streiken avblåst. Klubben har ikke fått gjennomslag for noe og blir nedlagt like etter.

1914

Jakob er i juni på innkjøpstur til Tyskland. Under oppholdet kommer meldingen om mordet på den østerrikske tronfølger i Sarajevo. Jakob følger råd om å kjøpe inn store ordrer før krigen bryter ut.

1916

Jakobs eldste sønn, Jonas Bjarne Øglænd, reiser til New York for å få praktisk forretningserfaring, som en videreutdannelse. Mange nødvendige leveranser blir inngått og Jonas Bjarne etablerer et eget innkjøpskontor i USA i 1917.

1918

Den 10. januar blir Norske Sykkelfabrikanter og Grossisters Forening stiftet. Foreningen hadde blant annet som formål å sikre jevne leveranser til sykkelfabrikkantene.

Øglænd feirer sitt 50-års jubileum.

Øglænd oppretter et hjelpefond for arbeiderne.

1921

Storstreik i Norge som også rammer Øglænd sykkelfabrikk. Streiken slutter 10. juni, etter ca. 14 dager. Arbeiderne taper storstreiken og 13 ansatte må gå, de aller fleste var organiserte. Utover i 1921 måtte Øglænd ty til ytterligere oppsigelser. Antall ansatte gikk ned fra 110 i 1920 til 58 ved utgangen av året. Nedgangskonjunktur og sterkere konkurranse fra utlandet satte Øglænd i en vanskelig situasjon.

1923

Markedet snur noe, og Øglænd satser enda mer på egenproduksjon av sykkeldeler.

1925

I midten av tiåret går Øglænd i gang med å lage «Junior» barnesykler. Disse er tilpasset 5-12 åringer og blir en suksess. Det blir også satt i gang produksjon av trehjulssykler.

1930

Dette året blir det produsert 4.895 sykkelrammer. Øglænd har ca. 40 % av det norske markedet.

1931

Jonas Bjarne Øglænd kommer hjem fra New York og blir knyttet til sykkelfabrikkens ledelse.

Jonas Øglænd dør, 84 år gammel. Jakob og Lars Øglænd overtar firmaet.

Sachs-konsernet i Tyskland lanserer sin Sachs motor. Øglænds sykkelfabrikk blir eneforhandler for motoren i Norge.

Motorsykkel produksjonen starter opp under merkenavnet «The World». Fås kun med Sachs motorer.

Både motorsyklene og tråsyklene blir forbedret både med kromfornikling, rustbeskyttelse og staffering. Trommelbremsen blir lansert for sykkelen.

1931

1933

D.B.S – Den Beste Sykkel. Det blir innbudt til navnekonkurranse siden syklene til Øglænd var nærmest helt lokalt laget. Det nye navnet skulle være lett og norsk. 12 år gamle Knut Johannessen kom med ideen.

1934

Motorsykkelen «The World» får nytt merkenavn – «Tempo.

1935

Øglænd står nå for 2/3 av Norges totale sykkelproduksjon.

1938

Øglænd gjør avtale med motorprodusenten Villiers i England og tar denne motoren inn i modellutvalget.

1940

Starter opp produksjon av Tempo Elektro Transportsykkel, med norsk elektromotor (NEBB). Første sykkel med differensial.

 

1940

Dette året produserer Øglænd 62 450 sykkelrammer.

Einar Andreassen, ansatt i sykkelfabrikken, starter Rogalands første illegale avis «Stridt Folk» i protest mot NS-bladet «Fritt Folk».

1941

Et nytt bygg i Solaveien 10 blir reist.

1942

Øglænd bygger gangbro mellom Solaveien 3 og 10. Utsmykket med relieffer.

1943

Øglænd-firmaet feirer sitt 75-års jubileum. Stor jubileumsbok blir utgitt.

1949

Første sykkeleksport starter.

1950

Jakob Øglænd dør, 75 år gammel.

1950

I 1950 årene blir flere motorsykkel-modeller lansert. Blant de mest populære er Tempo Standard, Tempo Swing, Tempo Sport- og Cross.

1950

Planlegging av ny sykkelfabrikk i Vågen starter.

1951

Året er vendepunktet for sykkelfabrikken både når det gjelder produksjon og salg. Produksjonstakten øker og Øglænd dekker ca. 80 -90 % av det norske forbruket.

1951

1951 Sykkelramme nr. 1 million blir produsert og omsetningen er på 25 millioner kroner.

1951

«Knallerten» Tempo Victoria blir lansert. Den har motor på 38 ccm, 1 hk og en hastighet på svimlende 25-30 km/t. Dette var forløperen til mopeden.

1953

Den første moped, Tempo Handy blir lansert. 48 ccm, 1,25 hk. Toppfart 35-40 km/t.

1953

Lars Øglænd dør, 73 år gammel.

Større fart i eksporten, spesielt sykkelrammer til Finland.

1957

1960

Sykkeleksport til Sverige starter opp.

1960

Dette året blir det produsert 111 028 sykkelrammer.

1960

Tempo Corvette blir lansert. Blir Øglænds mest populære moped.

1960

DBS Crossmaster kommer på markedet.

1962

Sykkelramme nr. 2 million blir produsert.

1962

I samarbeid med forsvaret bygges modellen Tempo Taifun militær. En spesialutgave med en lett trimmet 175 ccm motor.

1964

Den første ergometersykkelen fra Øglænd.

1966

Øglænd konsernet blir aksjeselskap og
Jonas Bjarne Øglænd styreformann.

Trehjulssykkelen «Donald Duck» blir lansert. Dette er en mer luksuriøs modell med blant annet lasteplan som standardutstyr.

Tempo Panter blir lansert. Nok en legendarisk mopedmodell fra Øglænd.

1967

Den første administrerende direktør utenfor Øglænd familien blir ansatt – Martin T.
Tveit.

DBS Kombi blir lansert. Modellen baserer seg på den tidligere lisensproduksjonen til Moulton Mini bike. Produksjonen av Kombi fortsatte helt til 1987 og ble en stor suksess.

1968

Øglænd feirer 100-års jubileum med store fester. Konfeksjonsfabrikken blir omgjort til festlokale med bespising av 2600 gjester.

For første gang starter sykkelfabrikken opp med produksjon av vinterartikler. Polaris snøskuter og skibob er noen av produktene.

TESA samarbeid. Det blir formalisert et teknisk samarbeid mellom store produksjonsbedrifter i Sandnes og Jæren. De har større fokus på elektronikk og robotisering av produksjonen.

1968

Sykkelramme nr. 3 million blir produsert.

1970

Øglænds helse- og mosjonsprodukter, markedsført under navnet «Bodyguard».

1971

«Move-o-matic» roboter lanseres. Øglænd lager egen avdeling for utvikling og markedsføring av avanserte håndterings-roboter for bruk i industrien. Senere navn ble Ø-Engineering. DBS Tomahawk lanseres.

1972

Sykkelramme nr. 4 million blir produsert.

1972

Sykkelen «Apache» blir lansert og blir svært populær. Ble produsert frem til 1980. Den var en videreutvikling av Crossmaster.

1972

Første byggetrinn på Kvål ferdigstilles. 23 500 kvm. Årskapasitet på ett skift er 300 000 sykkelrammer med ferdigmontering av 200 000 sykler, 50 000 trehjuls barnesykler, 10 000 mosjonssykler, og 10 000 mopedrammer.

Av Øglænd DBS totale salg skjer 60 % i Norge. Markedsandelen på det norske sykkelmarkedet er 80 %, og mopedandelen er på 60%.

1973

16. november bryter det ut storbrann på Kvål. 22 000 sykler blir ødelagt og 8 000 sykler får brann- og røykskader. Fabrikken fikk store skader. Det blir satt i gang en massiv redningsaksjon for å kunne komme i drift igjen. Kun 7 uker etter storbrannen er alle hjulene i gang igjen på Kvål.

1973

Tidligere sykkelfabrikk i Solaveien 3 og 10 blir til kjøpesenteret «Huset Vårt».

1975

Året 1975 blir et problemfylt år for Øglænd. Fulle lagre og svikt i salg gjør at firmaet må permittere over 100 ansatt.

1975

Sykkelramme nr. 5 million blir produsert.

1976

Øglænd AS kjøper Sandnes Jernvarefabrikk. Fabrikken har så vidt begynt med
produksjon av kabelgater. Dette segmentet er av stor interesse for Øglænd. Det
blir lagt til som en egen avdeling i Ø-Engineering, ledet av Gunnstein Austigard. Blir senere til Ø-system.

1978

Sykkelramme nr. 6 million blir produsert.

1981

Sykkelramme nr. 7 million blir produsert.

1981

Årsresultatet viser et overskudd på 62 millioner, noe som er det største hittil. Antall ansatte i konsernet teller nær 2500.

1981

Varemerket Ø-system dukker opp for første gang og vinner leveranser til store oljeinstallasjoner. Dette året var det Statfjord C. Året etter var det kontrakter med Elf, Frigg og Odin.

1982

Markedsandelen på sykkel faller til 68 % av totalsalg i Norge.

1983

Totalmarkedet for sykkel faller i hele Norden. Sykkelfabrikken opplever store tapstall. Det internasjonale konsulentfirmaet McKinsey & Co blir hyret inn for å legge en markedsorientert strategiplan og ruste Øglænd for fremtiden.

1984

McKinsey-rapportens hovedslutninger er å satse på områdene sykkel og butikk-kjede. Dette vekker reaksjoner, både internt i styret og blant ansatte. Administrerende direktør Per Hatling går av 1. mai 1984.

Seniorsjef Jonas Bjarne Øglænd dør, 89 år gammel.

Arne Norheim blir ny administrerende direktør.

Øglænd har ca. 40 % markedsandel av det totale sykkelsalget i Norge. Øglænd-familien har hånd om ca. 50 % av aksjene.

1984

Sykkelramme nr. 8 million blir produsert.

1986

Byggetrinn to på Kvål blir fullført. Administrasjon og salg samles på et sted.

1987

Dette året blir det produsert 157 015 sykkelrammer. Øglænd står for ca. 50 % av det totale sykkelsalget i Norge. Siste Tempo kom ut fra fabrikken dette året, men Tempo moped ble fremdeles produsert under lisens i Portugal og Italia.

1987

Dressmann A/S er den største aksjonæren i Jonas Øglænd AS med ca. 19 %.

1988

Øglænds satsing på treningsapparat hadde en omsetting på 110 mill. hvorav 100 mill. var i markeder utenfor Norge. Men satsingen og oppkjøpet av Landice Products Co. i USA kostet og gikk med betydelig.

1989

Øglænd avvikler sin Bodyguard-satsing. Styret anslo at satsingen siden 1986 hadde påført firmaet et tap på 95 millioner kroner.

Varner kjøper alle aksjene i Jonas Øglænd AS.

Øglænd DBS AS blir solgt til svenske Monark AB for omlag 85 millioner kroner.

Øglænd Teknologi AS blir solgt til Trio Partner A/S.

1989

Sykkelramme nr. 9 million blir produsert.

1990

Norsk Tempoklubb blir stiftet.

1990

Arne Norheim trekker seg som administrerende direktør og Ivar Rusdal overtar året etter.

1991

Jonas Øglænd AS blir fusjonert inn i AS Varner Invest og endrer navn til Varner - Øglænd AS. Siste styremøte blir avholdt 20. februar og Øglænd opphører som eget selskap etter 123 år.

Halvparten av alle DBS sykler som produseres er offroad-sykler.

Øglænd System AS blir solgt til en lokal kjøpergruppe.

1994

Produksjon av Tempo legges ned. Siste modell er Tempo Corvette 380 P. Produsert i Portugal på lisen.

1994

Sykkelramme nr. 10 million blir produsert.

2000

Sykkelproduksjonen på Kvål blir nedlagt. Siste modell var en DBS Kombi, en redesign av den legendariske Kombi-modellen fra 1970-tallet.

2001

Produksjonen av DBS fortsetter under det internasjonale sykkelkonsernet Cycleurope.

2015

Øglænd system vinner Johan Sverdrup kontrakt om opphengssystemer, kabelbaner og kabelstiger til fire plattformer i Johan Sverdrup feltet.

2017

Ø-system blir kjøpt opp av Hilti Group i 2017, men beholder Øglænd-navnet.

2018

Ø-system Gruppen er i dag et internasjonalt konsern med 14 datterselskaper og tre fabrikker.

element_mobil__4